Blokkjeder – en sikrere fremtid i møte?

Bitcoins og andre krytovaluter ble for alvor kjent i det norske samfunn etter mediedekningen av lørenskogsaken. Men hva er egentlig teknologien bak? Hvordan fungerer det? I første bolks siste innlegg skal jeg skrive om blokkjeder og hvordan dette kan bli brukt i Norge. Blokkjeder er en teknologi som kan være vanskelig å forstå, så jeg vil i dette innlegget forsøke å forklare det på en så enkel og forståelig måte som mulig. 

Hva er blokkjeder?

Ordet blokkjede er ganske beskrivende, det betyr rett og slett en kjede med blokker. Enkelt forklart kan blokkjeder defineres som en logg, som består av mange blokker av informasjon. Denne informasjonen må ikke sendes rundt til alle involverte aktører, da alle i kjeden har tilgang til all informasjon. Dette gjør at man slipper mange mellomledd. Ifølge SNL er blokkjeder en desentralisert og distribuert digital «regnskapsbok». Denne digitale regnskapsboken gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner, uten å være avhengige av en tredjepart.

Fordelen som ofte blir fremhevet er at blokkjeder kan fungere som distribuert tillit. Tillit mellom mennesker er avgjørende for alt fra avtaler og betaling til hvorvidt en fremstilling av sannheten er riktig. Og det som gjør blokkjeden velegnet for det er teknisk, men likevel enkelt.

Hvordan fungerer blokkjeder?  

Blokkjeder er som jeg har nevnt over en kjede med blokker. Disse blokkene består av informasjon, og hver blokk er basert på forrige blokk, som igjen er basert på den før, før det hele ender opp i en startblokk. Det viktige her er informasjonen som går i arv fra blokk til blokk. Blokkjeder lagrer data i blokker som linkes til hverandre ved bruk av kryptografi.

Grafikk: Tom Byermoen, VG

Blokkjeder fungerer med at hver blokk inneholder en unik signatur, disse signaturene blir kaldt hash. Alle blokkjeder starter med en hovedblokk, i den blokken vil det lagres informasjon (data). Når blokken har registrert en bestemt mengde data vil selve blokken bli produsert. Hver blokk er basert på blokken før, bare med mer/nyere informasjon. Så hver blokk inneholder en unik kode (hash), og den tidligere blokken sin unike kode (hash). Den unike koden til hver blokk er like unik som et fingeravtrykk.

Et eksempel for å gjøre det lettere å forstå:

Blokk 1 heter 10
Blokk 2 vil da hete 10 – etterfulgt av sitt egent nummer.
Blokk 3 vil hete de tre siste nummerere til blokk 2 – etterfulgt av sitt egent nummer
Blokk 4 vil ————————————————-blokk 3 – ———————————————
Slik forsetter blokkene.

Det er på grunn av dette kodebaserte oppsettet at blokkjeder er resistente mot informasjonsendring. Skal informasjonen i en blokk endres, må all informasjon i de påfølgende blokkene også endres. Dette er en av grunnene til at blokkjeder er så sikkert som det er. Sikkerheten blokkjeder har gjør at det egner seg å bruke i situasjoner der man må ha høy tillit.

Hva kan blokkjeder blir brukt til i norge? 

Blokkjeder forventes å påvirke næringsliv og offentlig sektor mye de kommende årene. I helsesektoren kan det bidra til å øke både sikkerhet og effektivitet. I offentlig sektor kan det gi langt sikrere IT-systemer enn det i dag er.

Deloitte skrev en rapport «distribuert sannhet» for kommunal- og moderniseringsdepartementet. Der fremmet de en rekke praktiske bruksområder for blokkjeder. Jeg vil ta for meg det ene bruksområdet de nevnte i sin rapport, nemlig sykehusjournaler. Jeg vil også gå inn på hva Hilde Lovett skrev i sin artikkel i teknologirådet.

 Sykehusjournaler 

uten avvik og med transparent dokumentasjon

Helsevesenet i Norge er helt i toppen på verdensbasis, men det er punkter som kan forbedres. Jeg tror nok de fleste av oss har vært vitne til hvor lang tid enkelte prosesser kan ta. Systemene er gamle og informasjonen når ikke frem til den behandlinger som trenger informasjon raskt nok, ei heller til pasienten som sitter og tripper etter svar på prøvene. Hver pasient som behandles innenfor helsevesenet har mye informasjon. Pasienten har kanskje behov for både røntgen, blodprøver, resepter og sykmelding. Om helsevesenet bruker blokkjedeteknologi hadde denne informasjonen vært tilgjengelig både for alle de forskjellige legene samt deg som pasient uten at det er fare for avvik. Denne type av åpen «dialog» der dokumentasjonene er tilgjenglig for alle aktører vil også gi et større press på helsevesenet til å gjør alt riktig å være grundige i sine vurderinger. Bruk av blokkjeder i forhold til deling av helsejournaler vil ha en positiv effekt i Norge. Dette fordi en pasient gjerne går igjennom ulike prosesser, og blokkjeder vil da gjør det mulig at helsejournalen kan ligge flere steder uten at det er fare for avvik.

pexels.com

Muligheter i offentlig og privat sektor 

Håndtering av data og transaksjoner

Sikkerheten og krypteringene av informasjon innenfor blokkjeder gjør at teknologien er ideell å bruke for å håndtere eierskap og verdipapirer. Hun mener at staten kan bruke blokkjeder for å dokumentere verdipapirer som førerkort og vitnemål på en sikker måte – dette fordi ved å bruke blokkjeder kan man garantere at transaksjoner som er godkjent ikke kan endres. Siden hver blokk er et regnestykke med informasjon fra den forrige blokken er dette en veldig sikker løsning. Det gjør at det er veldig lett å oppdage om noen endrer innholdet. Dette blir oppdaget forbi regnestykket vil da ikke lenger gå opp. 

Lovlett mener åsså at en blokkjede kan programmeres til å utføre handlinger umiddelbart så snart visse kriterier er oppfylt. For eksempel ved boligkjøp. Da kan det nye eierskapet overføres og registreres på blokkjeden i det betalingen er registrert.  

Konklusjon

mine tanker

Det har vært veldig spennende å ta et dypdykk ned i blokkjeder på internett. Jeg har lært mye, da kunnskapen min innenfor dette feltet var = 0 før dette blogginnlegget. Jeg ser helt klart mange positive sider med å ta blokkjeder mer i bruk i årene som kommer. Det vil skape en sikrere og mer effektiv fremtid innenfor flere offentlige sektorer. Det som er viktig å si avslutningsvis er at jeg i dette innlegget har sett på de positive sidene. Det finnes også i denne teknologier noen baksider. Utfordringen til blokkjeder er i stor grad ulovlig virksomhet. I og med at man i blokkjeder kan opptre anonymt blir det er bra verktøy for kriminelle virksomheter som for eksempel hvitvasking og skatteunndragelse.

-Henriette Riksheim

Kilder:

https://teknologiradet.no/blokkjeden-pa-tide-a-ta-grep/

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://www.tek.no/nyheter/guide/i/K3lEw4/alt-du-trenger-aa-vite-for-aa-skjoenne-blokkjeder-og-litt-til

https://snl.no/blokkjede

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Én tanke om “Blokkjeder – en sikrere fremtid i møte?”